Her om dagen gikk vi til innkjøp av ringeklokke. Vi fant en riktig sneisen liten trådløs sak på Clas Ohlson til 199 kroner. Billig, tenkte jeg. Men det var da det hele begynte... Kun timer etter at den ble monter ved hjelp av en stødig hånd, drill og et minimum med banneord, ringte noen på. Glad og fornøyd over at investeringen ble tatt i bruk så raskt, ble døren åpnet med et smil. Men hva skuer mine lyseblå?(ok, grå/grønne med en anelse blått i, men det er ikke poenget..) Joda, der står det en tass og skal ha penger til skolemusikken/polentur/idrettslaget/bøtteballetten eller ett eller annet veldedig formål. Og vi kjøper. Utpå ettermiddagen kommer unge nummer to og skal ha noe. Dagen etter kommer nummer tre. På under et døgn har ringeklokken, eller Hells Bells som jeg kaller den, blitt nesten dobbelt så dyr! Hvor skal dette ende! Hvis det fortsetter i samme tempo vil det koste oss 58400 kroner i året! Det burde stå en advarsel på slike produkter...
Så begynner en å tenke... Det er lite trolig at disse ungene begynte å renne ned døra mi akkurat den dagen Hells Bells ble montert.. I og med at trykknappen til den gamle (ikke fungerende) ringeklokka har stått der hele tiden, har sikkert alle ungene i nabolaget som er medlem av skolemusikken/skolen/idrettslaget/bøtteballetten vært på døra både titt og stadig... Strevd seg opp den mørke bakken til huset vårt mens de har sett oss sitte i sofaen, se tv og spise snop... Trykket på dørklokka til tommelen ble sår, uten at noen åpner... Egentlig litt rart at ikke veggene er dekket med egg og bilhjula spjæra.. Men det forklarer vel kanskje hvorfor postkassa har fått litt juling fra tid til annen..?
Hilsen Helge, snart tom for ringeklokkebatterier.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar