Lille Oslo

Jeg har vært i storbyen. Og da tenker jeg ikke på Kristiansand. Jeg har vært i Oslo. Selveste hovedstaden, storbyen med stor B! (eller blir det stor s?) Uansett, jeg har vært i Norges største by i to dager.

Som mange vet, så trives jeg best innenfor 5mils grensa. Da kommer en til Kristiansand, Grimstad og Arendal. Lenger bør det ikke være nødvendig å reise. Men av og til er en nødt. Denne gangen var det jobb. Jeg har vært i Oslo før, men prøver å begrense antallet besøk så godt som mulig. Det vil si at jeg ikke er videre kjent i den byen, hverken med bil eller bein. Heldigvis hadde jeg med Pia. Pia er fra Oslo, og hun kan de fleste veiene. Hvis noen skulle lure, så er Pia ei Oslo-bærte som sitter inni gps'en og prater til meg i bilen. Pia er snill.

Turen inn gikk overraskende greit, Pia førte meg rett til hotellet. Dagen etter var målet å besøke Jens nede i byen. Jeg tok Pia ut av bilen og spurte hvor Jens var. Han er 5,6km herfra, svarte Pia. Det er jo ikke lange stubben å gå, men ettersom jeg var blitt utstyrt med Flexikort hjemmenfra, bestemte jeg meg for å prøve meg på Storbyens transportmuligheter. Jeg har kjørt trikk alene en gang før. Det var i 1998 eller 1999, og Andreas skrev forklaring til meg. Dette var noe helt annet. Pia er heller ikke noe særlig vant med kollektivtransport, så jeg var overlatt til meg selv.

Ifølge ryktene så var det en T-bane-stasjon under hotellet. Det er godt mulig den ligger under hotellet, men trappa ned var ihvertfall på utsiden. Jeg tok rulletrappen ned til en perrong. (Eller heter det egentlig det når det er under bakken?) Vanligvis er det andre i husstanden som tar seg av stempling av billetter og valg av tog, men det var jo ikke et alternativ her. Men "When in Rome...", tenkte jeg. Det er jo bare å se hva de andre gjør. Og joda, der var det en liten boks som de andre puttet billettene sine inn i, så da gjorde jeg også det. Så oppdager jeg plutselig at det står en gjeng med folk på andre siden av sporet også... Hvordan kom de seg dit, tenkte jeg... Det viser seg altså at slike tog går i begge retninger! Og hvilken vei skulle jeg? Da kom det heldigvis et tog som de andre gikk på, så da gjorde jeg også det.

Iblant skal man jo ha litt flaks, og etter en stund ropte de opp stasjonsnavn som jeg hadde hørt før. Jeg gikk da ut fra at jeg nærmet meg sentrum. Da alle de andre gikk av, gjorde jeg det samme, jeg var jo litt redd for å sitte på for langt, i tilfellet vi kjørte tilbake igjen. Jeg skulle som sagt besøke Jens, så jeg regnet med at han var på jobb. Han jobber på Arakataka, en restaurant i byen. Jeg har vært der en gang før, for noen år siden. Jeg syns å huske at det ikke var så langt. Problemet var bare at jeg ikke kunne huske hva det ikke var så langt fra. Med det som utgangspunkt er den ene retningen like bra som den andre. Jeg tok i bruk gamle speiderteknikker og valgte ei gate som hellet nedover. Jeg regnet med at jeg da ville komme til sjøen. Gleden var derfor stor da jeg plutselig så selveste Karl Johan! Jeg gikk litt videre, og kom til Teaterkafeen. Da fant jeg ut at det var på tide å spørre Pia. Litt nervøs for å dra fram et forholdsvis stort lysende display midt i Oslo, men jeg trosset farene. Pia sa at jeg var helt på vidvanke... Jeg tok en rask peiling på Arakataka, og gikk tilbake opp langs Karl Johan. Pia lå i lomma, ville ikke ha ho oppe hele tiden, folk kunne jo tro jeg var turist! Iblant tok jeg ho opp, for å se hvordan retningen var. Jeg er overaskende dårlig til å gå rett. Jeg har tidligere trodd at Karl Johan var ei helt rett gate. Denne kvelden fant jeg Karl Johan både her og der. Jeg fant til slutt ut at Karl Johan faktisk ikke var så rett som jeg hadde trodd, men at den slynget seg rundt i store deler av byen. Denne teorien avlivet Jens da jeg omsider kom frem.

Arakataka er en liten restaurant et eller annet sted i Oslo sentrum. (Mariboesgate 7). Jens er kjøkkensjef, og er stort sett alltid på jobb. Det var han også denne kvelden. Sladder fra bygd og by ble utvekslet, og en fiskerett ble bestillt. Ettersom Jens ikke har store ferdigheter som kelner, ble dette byttet ut med en treretters! Nå er det ikke så ofte jeg spiser ute, men det har jo blitt noen ganger likevel. Jeg har aldri fått servert bedre mat enn dette. Hovedretten var trolig det beste jeg har smakt! Jeg har spist mye dyrere mat, men aldri bedre mat. Så et besøk på Arakataka kan anbefales, bare ikke spør meg om veien.

Utpå kvelden gikk turen hjem til Nydalen igjen, også denne gangen med T-bane. Nå var jeg jo blitt såpass dreven at jeg bare kikket på noen artige kart som hang på veggen, og fant fort riktig side av sporet, samt riktig tog. Det rare var at ikke det var sånne små bokser til å stikke fleksikortet inn i... Det var det heller ikke på toget.. Jeg ble litt stresset hver gang det kom noen i sort inn på toget, så jo for meg at kontrolløren ville kaste meg av i fart siden jeg ikke hadde stemplet. Men jeg kom meg ukontrollert frem til Nydalen, og her står det jo stemplingsbokser. Så jeg stemplet da jeg gikk av. Man behøver jo ikke bli kriminell bare fordi man er i storbyen...

Hilsen Helge, trygt tilbake i Lillesand.