Post-traumatisk stress syndrom

Post er noe som til tider stresser meg. Mulig jeg lider av post-traumatisk stress, men det er også godt mulig at akkurat det ordet er myntet på noe helt annet. Hva vet jeg, jeg er da ingen lingvist... (slå det opp, hvis du lurer... (det gjorde jeg!))

Tilbake til sakens kjerne. Post. Det er mange betydninger av ordet post, men det dreier seg vel igrunn om post med stor P, som i Posten. Og postkasser spesielt. Enkelte vil kanskje si at det dreier seg vel så mye om alder. Min alder, altså. Som ikke blir lavere med årene... Men det benekter jeg! Det dreier seg kun om post. Og postkasser.

Postkassen min henger på et fellesstativ ca 50m fra huset mitt. Før jul var det noen som skrev "faen" på den. Nå har jeg ikke sjekket folkeregisteret de siste månedene, men så vidt jeg vet heter jeg ikke Helge Faen Mathisen og jeg abonnerer heller ikke på noen blader med det navnet. Ergo: Det er ikke skrevet i beste mening! Det som på et vis gleder meg litt, er det at det samme ordet ble også skrevet på postkassene til naboene, så det er ikke bare meg...

Se nede i høyre hjørne.
NB: Fargene i bildet er justert for å fremheve skriften.

Etter jul, eller ihverfall etter julaften, følger "mellomdagene". Da selges det raketter. Postkasser... Raketter... Den observante leser ser kanskje allerede hvor dette bærer hen... ! Tror du ikke postkassen min ble sprengt som om den var en varebil i Kabul! Med aviser og post fremdeles inni! Det var et fryktelig syn... Lillesandposten var brent til det ukjenkjennelige... Fevennen lå på den regnvåte bakken med svidde kanter... Eventuelle Lottogevinster var det bare en askehaug igjen av...

Men jeg gav ikke opp! I kampen mot terrorisme må en aldri gi seg, en kan aldri gi seg! Så mens jeg nynnet "We shall overcome" og "Ja, vi elsker" vasket jeg innsiden av den svidde postkassen. Deretter borte jeg noen ganske så små hull nederst på kassa, slik at jeg kunne få festet bunnen med ståltråd. Postkassa var igjen i fullgod stand! Litt redusert riktignok, men klar for nye bunker med post og aviser. Jeg har også festet en blank binders i toppen av postkassa, nesten usynlig, like under lokket. Den symboliserer "Vi holder sammen!"

Legg merke til ståltråden som holder bunnen oppe...

Men kampen mot denne post-terroren stanser ikke her. Det finnes ingen forsikringer mot at dette ikke skjer igjen.. Jeg har derfor vurdert en rekke små sikkerhetstiltak...

1. Videoovervåkning. Med et videokamera, eller kanskje et trådløst IP-kamera vil en lett identifisere overgriperne etter at ugjerningen er begått. Ulempen er at dette ikke forhindrer terroren, med mindre jeg henger opp skilt om at området er tv-overvåket. Mulig naboene kunne tolket det feil... Er ikke sikkert Datatilsynet heller hadde satt særlig stor pris på det...
2. Selvskudd. En ganske liten rettet sprengladning eller et snortrekk til en småkalibret rifle hadde nok gjort susen. Må selvfølgelig ha en tidsinnstilling slik at ikke postmannen og avisgutten stryker med. Ser likevel at det er en viss fare for sivile tap. Men Grimstad-fyren som leverer flygeblader som sier at vi alle havner i helvete hvis ikke vi tror på rett fyr, ville nok finne seg et annet postkassestativ etter en fire-fem skudd i baken... Så kanskje det er verdt å prøve en gang?
3. Modifisert kasse. Dette er kanskje den beste ideen. Jeg ser for meg en stål-armert postkasse med diverse sikkerhetsanordninger. Den må selvfølgelig bare kunne åpnes av postmannen, avisguttene og husstandens beboere. Kanskje med nøkkel, men jeg ser for meg Rfid. Et lite hvelv under bakken som kassen kan senkes trygt ned i hvis den skulle bli utsatt for fantestreker, er jo heller ikke å forakte. Her er mulighetene endeløse, det er kun fantasien som setter grensene!

Det er ennå ikke bestemt hvilke av sikkerhetstiltakene som skal gjennomføres. Eller kanskje de alt er gjennomført? Etter Serena Hotel skandalen har vi jo lært at det ikke alltid er lurt å legge sikkerhetstiltakene ut på nettet.... Men hvis vi kaller dette for en advarsel, og ikke en avsløring, så tror jeg at jeg har mitt på det tørre...

Til slutt vil jeg derfor gjerne formidle en beskjed til alle dere Post-pøbler i denne forskrudde verden:

LIGG UNNA POSTEN MIN, ELLER VÆR FORBEREDT PÅ KONSEKVENSENE!

Vennlig hilsen Helge