Jeg ville gjerne teste min egen evne til å klare meg i en post-apokalyptisk verden. I følge MadMax filmene vil vi som overlever bo i en gold ørken, og må klare oss med det som en finner eller stjeler. Nå er ikke jeg så veldig på stjeling, så jeg valgte å bruke ting jeg hadde selv, eller kunne kjøpe på Statoil. Enkelte vil kanskje hevde at å handle på Statoil er litt juks, men en vet aldri hva og hvem som overlever en atomkrig. Jeg tror på Statoil!
Se for deg følgende: Du er alene i en nesten tom verden. Det er mørkt og kaldt, og du er sulten.. Og det eneste du har til rådighet er en grill, litt ved (og selvfølgelig tennbriketter og lighter), ei gryte, 2,5dl vann, 2,5dl melk, litt smør og en pose med Pasta di Cremona fra Toro.. I utgangspunktet skulle en tro at en lå bra an, men forsøket viste at det var enkelte fallgruver...
For å gjøre ting litt greit, rigget jeg meg til med grillen ca. 1,5m fra huset, i kort avstand fra vedboden. Ettersom det begynte å bli seint, og jeg ble litt utålmodig, var jeg raskt på med gryta for å få vann, melk og smør på kok. Flammene sto rundt gryta, og jeg fryktet flere ganger for tresleiva som jeg rørte med... Det tar overraskende lang tid å koke opp en halv liter væske på bål, men kan nok ha noe å gjøre med det at det ikke var spesielt mye glør da jeg startet. Når det først koker opp, så koker melka temmelig fort! Det er også dårlig med temperatur-regulering på et bål, så det kan tenkes at noe av væska kokte litt over. Lykkelig over å ha klart å koke vann på bål, tilsetter jeg Toro-posen og rører i 8-10 minutter.
Jeg tar det for gitt at batterier ikke er lette å få tak i etter en relativ stor atomkrig, så jeg valgte å ikke bruke noe kunstig lys. Ulempen med det er at du ikke ser maten i gryta mens du rører... Men jeg anså ikke det som kritisk, det er jo bare å røre! Etter 9 minutter(smugkikka litt på mobilen) ble gryta tatt av bålet og innholdet heldt over på en tallerken. Jeg er jo ikke helt villmann, så jeg regner med at tallerkener er noe som overlever krigen.Det ble overraskende lite mat ut av en sånn pose... Jeg hadde forventet mer. Nå var egentlig ikke problemet at det var for lite mat, det som plaget meg mest var det at pastaen var langt fra kokt! Hard, er vel det rette ordet. Nå er det jo noen som sier noe om fanden og fluer, men nøden var ikke fullt så stor... Det ble rottemat av Toro'en, og knekkebrød på meg!
Dessverre så står det nå 1-0 til ødemarka. Det er dermed bevist at en kan ikke overleve på en grill, litt ved, ei gryte, 2,5dl vann, 2,5dl melk, litt smør og en pose med Pasta di Cremona fra Toro.
Takk gud for take-away!
Og hvis noen lurte... Ja, det er et helsike å gjøre reint godt brente gryter med Pasta di Cremona-rester i...
2 kommentarer:
Takk, Helge, for at du har brukt av din tid for å gi oss nødvendig og avgjørende kunnskap. Du har gitt oss ord og bilder av hvordan det faktisk er å lage mat under helt enkle kår – etter en tragisk, skummel og fortvilet hendelse. I dag er det fremmed og skummelt – litt uvirkelig og måtte klare seg på denne måten. Allikevel er det nært og klart at noe skjer snart.
Kunnskap fra ditt eksperiment vil være avgjørende den dagen vi faktisk blir rammet av for eksempel kinaputters evne til å fjerne oss fra vårt daglige og nødvendige matfat. Da er det godt å kunne ha dine erfaringer friskt i minnet, for faktisk å kunne klare seg og for å leve videre. Overleve!
-F-
Takk selv, -F-.
Jeg er veldig glad for å kunne være til hjelp. Selvfølgelig vil ikke mine beskjedne forsøk kunne redde alle, men hvis det kan hjelpe ett menneske, bare ett, så er det så definitift værdt strevet!
-H-
Legg inn en kommentar