Alt som glitrer er gull!

I disse dager bygger tyskerne ny vei til oss. Det er jo langt triveligere enn forrige gang de stakk innom, for 68 år siden. I tillegg så ser det ut som om dette oppholdet blir hårfint kortere...

Man hva er det egentlig som er målet for våre venner i Reinhold Meister GmbH? Er de her kun for å bygge vei? Jeg har undersøkt tilfellet Meister...

Bildet er ærlig og rederlig stjålet fra bygg.no.

Utad fremstår RM (forkortelse for Reinhold Meister) som et vanlig entreprenørfirma fra tyskland. Ikke det at jeg kjenner til så mange andre tyske entreprenørfirmaer, men det fremstår uansett som temmelig ordinært, eller vanlig om du vil. Men de har uten tvil en skjult agenda, et overordnet mål med oppholdet i skogene våre. En rask titt på hjemmesiden deres levner liten tvil om at det er ugler i mosen. Mange ugler.

Jeg har som kjent ikke noe til overs for konspirasjonsteorier og annet skrøneri, men holder meg stort sett til harde fakta. Og idag er det harde fakta vi snakker om. Harde som gull! Det er ingen tvil om at RM er litt vel ivrige i jobben sin. De sprenger stort sett de fjellknattene de ser, og kan de grave en meter eller ti dypere, ja så gjør de det! De har til og med et eget gruveselskap....

Slagordet deres er jo som alle vet; Wir bewegen was..." eller "We move something..." på godt norsk. Men hva flytter de på?

Selv om vi er ferdige med krigen, og selvfølgelig må se fremover, er jeg nødt til å trekke frem et par paralleller... Hva drev de med da de var innom i 1940? Jo, mye det samme som i dag. De gravde i jorda! Den gangen var påskuddet skyttergraver, i dag er det veibygging. Tyskerne vet noe som vi ikke vet. Og de har visst det i snart 70 år!

Jeg tror vi snakker om gull! Kanskje ikke i ordets rette forstand, men jeg er sikker på at jorda vår inneholder noe veldig verdifullt! Gravingen i 1940-1945 var trolig bare en geologisk undersøkelse. At de nå har valgt E18 utbyggingen i Lillesand, kan bare bety at her er forekomstene størst! Vi har jo alle Klondike 1897 friskt i minne, så selvfølgelig vil tyskerne gjøre alt for å unngå et nytt gullrush. De lurer kanskje mannen i gata og en håndfull politikere, men jeg lar meg ikke lure så lett.

I en fei startet jeg opp firmaet "Mathisen Mining Company" og gikk til anskaffelse av nødvendig utstyr. Fordelen med å ikke vite nøyaktig hva jeg leter etter, er at det ene stedet er like bra å begynne på som det andre! Så for å spare dyre transportutgifter, valgte jeg å begynne forholdsvis nærme husets fire vegger...

Utgraving på Kirkemyr

Jeg har gjort en rekke interessante funn, men tviler litt på at det er det samme som Meister leter etter. Heldigvis har jeg fremdeles mye stein og jord som kan flyttes på, så jeg gir ikke opp! Jeg skal selvfølgelig holde dere oppdatert om nye og spennende funn, noe jeg forventer i nær fremtid!

PS: Små skjerp langs husveggen selges forbausende billig!

Hilsen Helge, Golddigger!

Post-traumatisk stress syndrom, del 2

De som tror jeg blir skremt, tar feil!
De som tror jeg gir meg, må tro om igjen!
De som tror at siste ord er sagt, tar også feil!

Det er fremstøt som dette som virkelig tenner meg! (Ikke på en erotisk måte, men mer på en Rocky Balboa måte når han blir skamslått i 11 runder for så å svinebanke motstanderen i 12..)

Jeg har tidligere fortalt om diverse problemer angående post generelt, og postkasser spesielt. Jeg trodde folk hadde forstått at jeg mener alvor, eller i det minste at jeg er en sart sjel som ikke har godt av mer post-problemer... Men nei da! Her om dagen gikk jeg glad og fornøyd ned til søppelkassen for å hive dagens søppel. Et uskyldig gjøremål som vanligvis går rimelig greit... Men denne dagen var det en fryktelig opplevelse...

For hva skuer mine lyseblå?(Evt. mørkegrønne, er ikke helt sikker på øyenfargen min..) Joda, midt i min halvfulle, sorte søppelkasse ligger det forvridd blikk og gliser til meg!

Ukjent postkasse likvidert

I brøkdelen av et sekund frykter jeg at det er min egen kasse som brutalt er røsket ned fra sitt stødige stativ og mishandlet til det ugjenkjennelige.. Men takk og lov, så var det "bare" en tilfeldig postkasse. Hvordan den har havnet i min søppelkasse, er opplagt, men hvem som har gjort det, er fremdelest uvisst.

Det er hevet over enhver tvil at dette er en ment som en melding, eller en advarsel. Mafiaen sender avkuttede fingrer i posten til folk, eller legger avkappede dyrehoder i senger, mens post-pøbler legger tydeligvist sønderrevne postkasser i søppelkasser! Hadde de enda nøyd seg med å løsne lokket forsiktig, eller bulke sidene litt... Men nei da, postkassen stod ikke til å redde...

Etter en kort sermoni med blant andre postmannen og reklame-budet, ble kassen forsiktig spadd ned i jorden. "Lille postbud, min due" runget over plassen, og tårene trillet da kassen ble stedt til hvile...

Dette har gått for langt. Når uskyldige blir drept er det noe som ikke stemmer. Jeg kjemper mot en usynlig fiende. Det må ta slutt. Det bare må...

Jeg vurderer å ta postkassen inn, men frykter at det vil føre til en nedgang i antall leverte brev og aviser. Frykten for hva som vil hende er der konstant. Så ofte jeg kan kaster jeg et blikk eller syv ned på stativet.

En dag vil du bli oppdaget, Post-Pøbel. Og den dagen er jeg ikke ansvarlig for mine handlinger...

Psykotisk hilsen Helge

Helvetesfossen's mystikk og mysterier

I århundrer har Helvetesfossen i Lillesand vært vært et yndet tilholdssted for de lokale Frimurerne i området. Vi ser tydelige spor fra Frimurerne i broen over øvre del av fossen. I lang tid var det nemlig bare dem som behersket kunsten å lage en selvbærende buet konstruksjon uten bruk av noen form for støp. Men Frimurerne drev selvfølgelig ikke bare med brobygging, det er jo begrenset hvor mange broer man trenger over en elv. Alle som har lest noe av Dan Brown vet jo at Frimurerne også er rå på symboler og ritualer. Ryktene sier at det har blitt ofret mer enn èn jomfru i Helvetesfossen. Heldigvis for jomfruene så er jo ikke denne fossen særlig stor, så det værste utfallet av ofringen var visstnok en forstuet ankel. Vi sørlendinger er jo ikke akkurat kjent for blodtørsten...

Broen ved Helvetesfossen.

Et godt bevis på tidligere Frimurer-håndtverk

Her for en stund siden fikk tydeligvis våre lokale Frimurere et innfall om at det var på tide å sette spor etter seg. Vise at Frimurerne fremdeles eksisterer. Ettersom jomfruofring ikke er helt stuerrent lengre, valgte de å gjøre som de første brødrene deres gjorde... nemlig å lage en mur!

Plutselig en dag stod den ferdig, så det er tydelig at den er laget i nattens mulm og mørke. At Losjen i dag består av eiendomsmeklere, siviløkonomer og konsulenter vises nesten ikke, for her snakker vi håndtverk! Legg merke til hvordan muren slynger seg gjennom terrenget, nøye tilpasset eksisterende bygningsmasse.

Det siste verket fra Frimurerne

Hva den er til, vet nok bare Frimurerne selv, men jeg er ganske sikker på at det ligger mengder av skjult symbolikk her. Kanskje er den en del av ett sinnrikt kart som er spredt over hele verden, og viser veien til en eller annen bortgjemt kirke? Kanskje det er støpt en skatt inn i muren? Eller kanskje den rett og slett er raskeste vei til Veigrillen? Spørsmålene er mange, og svarene få...

Kanskje det enkleste er å spørre en Frimurer?

Frimodig hilsen Helge

Lykke

Sann lykke er visstnok vanskelig å finne. Men eksisterer det i det hele tatt? Hva er definisjonen på sann lykke? Skuffende nok gir ikke Wikipedia noen definisjon på begrepet, noe som får meg til å tro at sann lykke ikke eksisterer.... I følge Google gir både Jehovas Vitner, Islam, Buddhismen og Yoga en forholdsvis sikker vei til å oppnå sann lykke, men likevel er jeg ikke helt overbevist. Fant ikke noe om kristendommen blant de ti første forslagene fra store G, men de har nok sine metoder de også...

"Blir du lykkeligere av å ha gipsplater i taket?" (sitat)

Dette er tung filosofi. Hardcore. The real deal. Hvis en handling ikke gjør deg lykkeligere, hvorfor da gjøre den? En bør alltid stille seg spørsmålet om en blir lykkeligere. (...bytt gjerne ut "gipsplater i taket" med f.eks "ny bil" eller "hjelpe den gamle dama over gata" hvis situasjonen tilsier det)

Alt vi gjør, handler om å bli lykkeligere. Mulig vi prøver å oppnå sann lykke, men som tidligere nevnt, er sann lykke trolig en illusjon. For å være lykkelige, må vi alltid ha noe å strekke oss etter, derfor blir sann lykke et paradoks.

Lykke er ikke mulig å måle, det er individuelt og det forandrer seg stadig. Men hver dag handler om å bli lykkeligere. Ikke lykkelig, men lykkeligere. Det er det som driver oss. Det er det eneste som driver oss. Er det meningen med livet?

Filosofisk hilsen Helge

Valentine's Day

Ehm... tror jeg lar være å kommentere dette...

Helge

Post-traumatisk stress syndrom

Post er noe som til tider stresser meg. Mulig jeg lider av post-traumatisk stress, men det er også godt mulig at akkurat det ordet er myntet på noe helt annet. Hva vet jeg, jeg er da ingen lingvist... (slå det opp, hvis du lurer... (det gjorde jeg!))

Tilbake til sakens kjerne. Post. Det er mange betydninger av ordet post, men det dreier seg vel igrunn om post med stor P, som i Posten. Og postkasser spesielt. Enkelte vil kanskje si at det dreier seg vel så mye om alder. Min alder, altså. Som ikke blir lavere med årene... Men det benekter jeg! Det dreier seg kun om post. Og postkasser.

Postkassen min henger på et fellesstativ ca 50m fra huset mitt. Før jul var det noen som skrev "faen" på den. Nå har jeg ikke sjekket folkeregisteret de siste månedene, men så vidt jeg vet heter jeg ikke Helge Faen Mathisen og jeg abonnerer heller ikke på noen blader med det navnet. Ergo: Det er ikke skrevet i beste mening! Det som på et vis gleder meg litt, er det at det samme ordet ble også skrevet på postkassene til naboene, så det er ikke bare meg...

Se nede i høyre hjørne.
NB: Fargene i bildet er justert for å fremheve skriften.

Etter jul, eller ihverfall etter julaften, følger "mellomdagene". Da selges det raketter. Postkasser... Raketter... Den observante leser ser kanskje allerede hvor dette bærer hen... ! Tror du ikke postkassen min ble sprengt som om den var en varebil i Kabul! Med aviser og post fremdeles inni! Det var et fryktelig syn... Lillesandposten var brent til det ukjenkjennelige... Fevennen lå på den regnvåte bakken med svidde kanter... Eventuelle Lottogevinster var det bare en askehaug igjen av...

Men jeg gav ikke opp! I kampen mot terrorisme må en aldri gi seg, en kan aldri gi seg! Så mens jeg nynnet "We shall overcome" og "Ja, vi elsker" vasket jeg innsiden av den svidde postkassen. Deretter borte jeg noen ganske så små hull nederst på kassa, slik at jeg kunne få festet bunnen med ståltråd. Postkassa var igjen i fullgod stand! Litt redusert riktignok, men klar for nye bunker med post og aviser. Jeg har også festet en blank binders i toppen av postkassa, nesten usynlig, like under lokket. Den symboliserer "Vi holder sammen!"

Legg merke til ståltråden som holder bunnen oppe...

Men kampen mot denne post-terroren stanser ikke her. Det finnes ingen forsikringer mot at dette ikke skjer igjen.. Jeg har derfor vurdert en rekke små sikkerhetstiltak...

1. Videoovervåkning. Med et videokamera, eller kanskje et trådløst IP-kamera vil en lett identifisere overgriperne etter at ugjerningen er begått. Ulempen er at dette ikke forhindrer terroren, med mindre jeg henger opp skilt om at området er tv-overvåket. Mulig naboene kunne tolket det feil... Er ikke sikkert Datatilsynet heller hadde satt særlig stor pris på det...
2. Selvskudd. En ganske liten rettet sprengladning eller et snortrekk til en småkalibret rifle hadde nok gjort susen. Må selvfølgelig ha en tidsinnstilling slik at ikke postmannen og avisgutten stryker med. Ser likevel at det er en viss fare for sivile tap. Men Grimstad-fyren som leverer flygeblader som sier at vi alle havner i helvete hvis ikke vi tror på rett fyr, ville nok finne seg et annet postkassestativ etter en fire-fem skudd i baken... Så kanskje det er verdt å prøve en gang?
3. Modifisert kasse. Dette er kanskje den beste ideen. Jeg ser for meg en stål-armert postkasse med diverse sikkerhetsanordninger. Den må selvfølgelig bare kunne åpnes av postmannen, avisguttene og husstandens beboere. Kanskje med nøkkel, men jeg ser for meg Rfid. Et lite hvelv under bakken som kassen kan senkes trygt ned i hvis den skulle bli utsatt for fantestreker, er jo heller ikke å forakte. Her er mulighetene endeløse, det er kun fantasien som setter grensene!

Det er ennå ikke bestemt hvilke av sikkerhetstiltakene som skal gjennomføres. Eller kanskje de alt er gjennomført? Etter Serena Hotel skandalen har vi jo lært at det ikke alltid er lurt å legge sikkerhetstiltakene ut på nettet.... Men hvis vi kaller dette for en advarsel, og ikke en avsløring, så tror jeg at jeg har mitt på det tørre...

Til slutt vil jeg derfor gjerne formidle en beskjed til alle dere Post-pøbler i denne forskrudde verden:

LIGG UNNA POSTEN MIN, ELLER VÆR FORBEREDT PÅ KONSEKVENSENE!

Vennlig hilsen Helge

Helge's Survival-guide

Det er bare å se fakta i øynene. Snart smeller det! Før eller siden vil en eller annen galning smelle av en kinaputt som sender oss rett tilbake til steinalderen. Det er litt trist å tenke på, men det er antagelig uungåelig. Forberedelse, det er stikkordet!

Jeg ville gjerne teste min egen evne til å klare meg i en post-apokalyptisk verden. I følge MadMax filmene vil vi som overlever bo i en gold ørken, og må klare oss med det som en finner eller stjeler. Nå er ikke jeg så veldig på stjeling, så jeg valgte å bruke ting jeg hadde selv, eller kunne kjøpe på Statoil. Enkelte vil kanskje hevde at å handle på Statoil er litt juks, men en vet aldri hva og hvem som overlever en atomkrig. Jeg tror på Statoil!

Se for deg følgende: Du er alene i en nesten tom verden. Det er mørkt og kaldt, og du er sulten.. Og det eneste du har til rådighet er en grill, litt ved (og selvfølgelig tennbriketter og lighter), ei gryte, 2,5dl vann, 2,5dl melk, litt smør og en pose med Pasta di Cremona fra Toro.. I utgangspunktet skulle en tro at en lå bra an, men forsøket viste at det var enkelte fallgruver...

For å gjøre ting litt greit, rigget jeg meg til med grillen ca. 1,5m fra huset, i kort avstand fra vedboden. Ettersom det begynte å bli seint, og jeg ble litt utålmodig, var jeg raskt på med gryta for å få vann, melk og smør på kok. Flammene sto rundt gryta, og jeg fryktet flere ganger for tresleiva som jeg rørte med... Det tar overraskende lang tid å koke opp en halv liter væske på bål, men kan nok ha noe å gjøre med det at det ikke var spesielt mye glør da jeg startet. Når det først koker opp, så koker melka temmelig fort! Det er også dårlig med temperatur-regulering på et bål, så det kan tenkes at noe av væska kokte litt over. Lykkelig over å ha klart å koke vann på bål, tilsetter jeg Toro-posen og rører i 8-10 minutter.

Jeg tar det for gitt at batterier ikke er lette å få tak i etter en relativ stor atomkrig, så jeg valgte å ikke bruke noe kunstig lys. Ulempen med det er at du ikke ser maten i gryta mens du rører... Men jeg anså ikke det som kritisk, det er jo bare å røre! Etter 9 minutter(smugkikka litt på mobilen) ble gryta tatt av bålet og innholdet heldt over på en tallerken. Jeg er jo ikke helt villmann, så jeg regner med at tallerkener er noe som overlever krigen.

Det ble overraskende lite mat ut av en sånn pose... Jeg hadde forventet mer. Nå var egentlig ikke problemet at det var for lite mat, det som plaget meg mest var det at pastaen var langt fra kokt! Hard, er vel det rette ordet. Nå er det jo noen som sier noe om fanden og fluer, men nøden var ikke fullt så stor... Det ble rottemat av Toro'en, og knekkebrød på meg!

Dessverre så står det nå 1-0 til ødemarka. Det er dermed bevist at en kan ikke overleve på en grill, litt ved, ei gryte, 2,5dl vann, 2,5dl melk, litt smør og en pose med Pasta di Cremona fra Toro.

Takk gud for take-away!

Og hvis noen lurte... Ja, det er et helsike å gjøre reint godt brente gryter med Pasta di Cremona-rester i...